Vipassana meditation course
Dette maa vaere noe av det vanskeligste, mest givende og rareste jeg noengang har gjort...
Hmm.. paa tide aa skive litt om dette her kanksje...
Vel, kort sagt, 10 dager med meditering 10 timer om dagen(sitte og observere pusten og foelelser rundtom paa kroppen), ikke noensomhelst kontakt med noen andre enn laereren (inkludert oeyekontakt), vegetarmat og ikke spise etter kl 12 paa dagen (nye studenter fikk to frukt og te kl 5, gamle studenter fikk bare sitronvann) og bli lukket inn i en slags dyrehage som en ikke kunne slippes ut fra foer kurset var over... hehe.. nar jeg sier det saann hoeres det ganske faelt ut, ikke sant..? :)
Det var ikke det... sann egentlig.. naar jeg tenker over det etterpaa... :)
Stedet kurset var paa ligger en time utenfor melbourne, og det var ganske innvikla aa komme seg dit. etter et par timer paa tog, en halvtime paa buss, og saa ble jeg hentet paa busstoppet av noen fra senteret saa var jeg der... var ganske nervoes for aa si det saann... enda en ting jeg begir meg ut paa som jeg helt ikke vet hva innebaerer... hehe...
Fikk pratet litt med de andre (for vi hadde fremdeles lov til det), fikk litt info foer vi maatte samles i meditasjonshallen for begynnelsen av kurset.
Fikk hver sin pute aa sitte pa, satte oss ned, laereren kom inn og satte seg ned ( hun var en veldig hyggelig dame som saa veldig fredelig ut...) og saa satte hun paa en cd. Foerste jeg hoerte var chanting paa et merkelig spraak av en gammel mann som ikke akkuratt hadde noe musikalsk talent i det hele tatt... Foerste jeg tenkte var at shit, hva er det jeg har begaatt meg ut paa na!?? Etter chantinga fikk vi instruksjoner. Enkelt og greit, vaer oppmerksom paa pusten din. Satt og gjorde det i en time og saa var kl 9 og det var sengetid. Kjemperart aa gaa ut fra meditasjonshallen plutselig ikke kunne prate med eller se paa noen av de andre. Foeltes fryktelig unaturlig. Ei stakkars jente mistet linsa si paa badegulvet men hun kunne jo ikke spoerre noen av oss om hjelp saa hun kroep rundt der alene... hehe.. ganske teit egentlig...
sov ikke akkuratt godt foerste natta, fryktelig mye rart som foeyk gjennom hue mitt...
Neste morgen ble vi vekket kl 4 av en gong og etterhvert klarte jeg aa komme meg til meditasjonshallen. Og for de som ikke har proevd det, det er fryktelig vanskelig aa konsentrere seg om noe som helst, iallfall noe saa lite som pusten din naar du maa sitte stille og er saa troett at nesten faller over. Men med ganske mye fundering paa hva vi fikk til frokost innimellom litt oppmerksomhet paa pusten klarte jeg aa komme meg gjennom de foerte to timene.
Kl 8 var det gruppemeditering med mere chanting og prat fra laereren i cd-spilleren.
Saa var det to timer til med egenmeditering, foer lunsj, sove litt etter lunsj, meditering fra 1 til 5 med en times gruppemeditering inkludert i de timene, litt frukt og te foer det var gruppemeditering igjen kl 6, saa en time video med laereren og saa litt meditering igjen til kl ble 9.
Og saann gikk naa dagene, alle helt like, bare med forskjellige instruksjoner for teknikker...
Sov bedre og bedre om natta, etterhvert vaaknet jeg ikke av gongen kl 4 engang.. noe som var et lite problem siden de andre ikke kunne kommunisere med meg og da altsaa vekke meg... hihi... men jeg fungerer generalt ganske daarlig om morgenen saa av og til var det like greit aa bare sove litt lenger...
De tre foerste dagene fokuserte vi paa pusten, noe som kalles ana pana meditasjon.
Meninga med det var at vi skulle skjerpe hjernen vaar, for hvis noen noengang har proevd aa bare fokusere paa hvor pusten treffer naar du puster ut og inn saa vet de at det er fryktelig vanskelig. Goenka (india-laereren) sammenligner tankene med en apekatt som aldri sitter stille og bare hopper fra ett sted til et annet... ganske bra sammenligning... Du puster inn en gang, og tankene er et annet sted, du puster ut og tankene hopper avsted igjen.. noen ganger kan du bli sittende i 5 minutter aa helt ha glemt aa vaere oppmerksom paa pusten... det er ganske frustrerende. dumme hue mitt som ikke engang klarer noe saa simpelt som aa vaere oppmerksom paa pusten. Den enkleste og mest naturlige ting i verden...
Men, hele poenget med vipassna er at du skal vaere oppmerksom paa det som skjer,virkeligheten, som den er, ikke som du skulle oenske den var... sa, hvis tankene flyr avsted, er du oppmerksom paa det, og saa bringer de tilbake til pusten igjen... Du skal distansere deg fra "aversion og cravings" (trenger en ordliste). Altsaa ikke bli irritert over at tankene flyr, ikke oenske at de ikke gjorde det... bare vare oppmerksom paa det og bringe de tilbake... og saa flyr de avsted igjen... :) hehe...
Det ble lettere etterhvert...
Dag 4 begynte vi med ordentlig vipassana meditasjon. Da skulle vi vaere oppmerksom paa "sensations" paa kroppen. Begynne med toppen av hodet og bevege nedover kroppen. Alle slags sensations. Store og smaa. Behagelige og ubehagelige. Og saa tilbake til det med cravings og aversion igjen. Var det en begagelig sensation skulle vi ikke oenske at den ble vaerende, og var det en ubehagelig sensation skulle vi ikke oenske at den gikk vekk, for alt i hele verden er ikke varig, og iallfall ikke en foelelse... Derfor er det ikke noe poeng i aa reagere med craving eller aversion.
Og hver gang en ikke reagerer saa slipper en loes "sankaras", som ligger dypt inni hodet ditt og har blitt dannet hver gang en har reagert tidligere i livet. Det er disse sankaraene som gjoer at du ikke er lykkelig og er enlightened (opplyst hoeres saa teit ut...). Det ble litt innvikla dette her naa... hehe..
Men det var iallfall veldig interessant. Neste gang du kloer et sted, ikke kloe deg, observer foelelsen og du vi finne ut at den varer ikke evig, du slutter aa kloe for eller senere... ;)
Etter hvert ble vi saapass trent at store sensations forsvant og jeg hadde bare smaa prikkende/kilende sensations som jeg kunne foelge i en boelge nedover kroppen.
Det aa ikke prate sammen ble etterhvert ganske naturlig. Foelte liksom ikke saa stort behov for det.. men videoene vi saa hver kveld hadde ganske mye teorier og filosofier som jeg helt klart kunne trengt noen aa reflektere sammen med over.. men men.. men jeg sjoente helt klart poenget med aa ikke kommunisere. Hver gang du prater med noen faar du nye input og nye ting aa tenke over, og det blir vanskeligere aa ikke tenke paa noenting... Jeg merket at jeg jeg ikke fikk nye ting puttet inn i hodet mitt saa begynte gamle tanker aa dukke opp etter hvert. Ting som jeg ikke hadde tenkt paa paa lenge. Var ganske interessant...
Tenker paa saa mye rart at etter hvert tror du at du er i ferd med aa bli helt gal...
Tenkte ganske mye paa hjemme (ei forbanna kvige som drev og rautet et stykke unna...hehe... kan ikke helt bestemme meg for om jeg har hjemlegsel eller ikke). Tenkte en del paa reisen min, baade hva jeg har gjort, opplevd og laert og hva jeg vil faa ut av tiden jeg har igjen. Tenkte en del paa ekser (kan ha noe med at jeg var tilbake i melbourne...) Og hadde en del merkelige tanker etterhvert som kurset gikk. Foerst irriterende tanker, negative tanker, men etterhvert forstaaelse og medfoelelse... Akkuratt hva vi skulle utvikle... var ganske interessant.
Tenkte en hel masse paa venner og litt fjernere venner og folk jeg har moett mens jeg har reist som jeg ikke har vaert saa flink til aa holde kontakten med. Faar daarlig samvittighet for det.
Tenkte en hel del paa aa komme hjem og soeke jobb. Skummelt!! Gruer meg... og saa tenkte jeg litt paa hvordan jeg kunne bruke dette kurset til noe positivt i soekeprosessen...
Tenkte paa folk jeg kjenner som jeg syns burde ta et kurs... og saa skjedde det noe merkelig.. satt og tenkte paa hvem som kunne hatt godt av det, hvem som kunne vaert interessert i aa gjoere det og hvem som var i stand til aa klare det... saa tenkte jeg at; hehe..hun burde proeve for hun hadde sikkert ikke klart det... Og saa kjente jeg en veldig ubehagelig stikkende sensation i hodet mitt... det var litt skummelt... tydeligvis noe som ikke likte at jeg tenkte slike tanker mens jeg var i ferd med aa rense tankene mine for saanne ting...
Tenkte paa shopping i Bangkok paa vei hjem... hehe.. noe som muligens ikke var helt i traad med dette om ingen craving...
Tenkte paa edderkopper og konspirasjonsteorier. ehh... jeg hadde litt problemer med aa vaere midt mellom masse edderkopper og ikke ha lov til aa drepe de... men gikk bra etterhvert... :) jeg ble tilogmed venner med edderkoppen paa badet. pratet litt med den og saant... vel, mest trusler fra min side da men... drev og planla en liten animasjonsfilm om hele greia en stund ogsaa. Ble ogsaa venner med maurene rundtomkring. Ga de litt frukt dyppet i honning (fruktsalaten jeg lagde kl 5) og saa hva som skjedde. Det er ganske morro aa studere maur, men ikke helt ideelt siden du ender opp med aa bare se tusenvis av maur naar vi skulle mediterte etterpaa og hoelde oeynene lukket.
Fra dag 6 skulle vi praktisere sitting of strong determination i de tre gruppemediteringstimene. Noe som da gaar ut paa at du ikke beveger armer eller bein en hel time!! Det er ganske vanskelig og jeg er vel ikke akkuratt kjent for at jeg er flink til aa sitte stille... Ble masse eksperimentering med puter og forskjellige sittestillinger og jeg klarte det et par ganger, men var egentlig ganske fornoeyd hvis jeg klarte aa bare skifte stilling en gang i loepet av den timen...
Kl 10 dag 10 fikk vi lov til aa prate sammen... Det var faktisk veldig vanskelig...
Og veldig merkelig... Fikk rare reaksjoner som om jeg var kjempenervoes og var varm og svettet, selv om jeg ikke var noe nervoes... Trolig en altfor slitsom fysisk utfoldelse aa endelig faa prate eller noe saant... Fikk delt litt erfaringer med de andre.
men, etterhvert senere, har jeg faktisk merket at jeg har hoppet noen skritt tilbake paa engelsknivaaet mitt.. fryktelig irriterende... har vanskeligere for aa finne ord. ingen god bieffekt...
og... det er fann meg ikke lett aa sette seg ned aa meditere to timer om dagen (morgen og kveld) naar en er ute og reiser og bor paa rom med 7 andre eller i swags midt i oedemarka... har gaatt ganske rett aat skogen med mediteringa etter kurset men skal proeve aa komme meg paa en gruppemediteringstime naar jeg kommer til sydney... for jeg har faktisk litt tro paa dette her, og det ville vaere for dumt aa utsette seg for det der i 10 dager og ikke seriost proeve det ut... for det er visst etterpaa kurset en kan se om det virkelig er noe i det...
www.no.dhamma.org
www.dhamma.org
Hmm.. paa tide aa skive litt om dette her kanksje...
Vel, kort sagt, 10 dager med meditering 10 timer om dagen(sitte og observere pusten og foelelser rundtom paa kroppen), ikke noensomhelst kontakt med noen andre enn laereren (inkludert oeyekontakt), vegetarmat og ikke spise etter kl 12 paa dagen (nye studenter fikk to frukt og te kl 5, gamle studenter fikk bare sitronvann) og bli lukket inn i en slags dyrehage som en ikke kunne slippes ut fra foer kurset var over... hehe.. nar jeg sier det saann hoeres det ganske faelt ut, ikke sant..? :)
Det var ikke det... sann egentlig.. naar jeg tenker over det etterpaa... :)
Stedet kurset var paa ligger en time utenfor melbourne, og det var ganske innvikla aa komme seg dit. etter et par timer paa tog, en halvtime paa buss, og saa ble jeg hentet paa busstoppet av noen fra senteret saa var jeg der... var ganske nervoes for aa si det saann... enda en ting jeg begir meg ut paa som jeg helt ikke vet hva innebaerer... hehe...
Fikk pratet litt med de andre (for vi hadde fremdeles lov til det), fikk litt info foer vi maatte samles i meditasjonshallen for begynnelsen av kurset.
Fikk hver sin pute aa sitte pa, satte oss ned, laereren kom inn og satte seg ned ( hun var en veldig hyggelig dame som saa veldig fredelig ut...) og saa satte hun paa en cd. Foerste jeg hoerte var chanting paa et merkelig spraak av en gammel mann som ikke akkuratt hadde noe musikalsk talent i det hele tatt... Foerste jeg tenkte var at shit, hva er det jeg har begaatt meg ut paa na!?? Etter chantinga fikk vi instruksjoner. Enkelt og greit, vaer oppmerksom paa pusten din. Satt og gjorde det i en time og saa var kl 9 og det var sengetid. Kjemperart aa gaa ut fra meditasjonshallen plutselig ikke kunne prate med eller se paa noen av de andre. Foeltes fryktelig unaturlig. Ei stakkars jente mistet linsa si paa badegulvet men hun kunne jo ikke spoerre noen av oss om hjelp saa hun kroep rundt der alene... hehe.. ganske teit egentlig...
sov ikke akkuratt godt foerste natta, fryktelig mye rart som foeyk gjennom hue mitt...
Neste morgen ble vi vekket kl 4 av en gong og etterhvert klarte jeg aa komme meg til meditasjonshallen. Og for de som ikke har proevd det, det er fryktelig vanskelig aa konsentrere seg om noe som helst, iallfall noe saa lite som pusten din naar du maa sitte stille og er saa troett at nesten faller over. Men med ganske mye fundering paa hva vi fikk til frokost innimellom litt oppmerksomhet paa pusten klarte jeg aa komme meg gjennom de foerte to timene.
Kl 8 var det gruppemeditering med mere chanting og prat fra laereren i cd-spilleren.
Saa var det to timer til med egenmeditering, foer lunsj, sove litt etter lunsj, meditering fra 1 til 5 med en times gruppemeditering inkludert i de timene, litt frukt og te foer det var gruppemeditering igjen kl 6, saa en time video med laereren og saa litt meditering igjen til kl ble 9.
Og saann gikk naa dagene, alle helt like, bare med forskjellige instruksjoner for teknikker...
Sov bedre og bedre om natta, etterhvert vaaknet jeg ikke av gongen kl 4 engang.. noe som var et lite problem siden de andre ikke kunne kommunisere med meg og da altsaa vekke meg... hihi... men jeg fungerer generalt ganske daarlig om morgenen saa av og til var det like greit aa bare sove litt lenger...
De tre foerste dagene fokuserte vi paa pusten, noe som kalles ana pana meditasjon.
Meninga med det var at vi skulle skjerpe hjernen vaar, for hvis noen noengang har proevd aa bare fokusere paa hvor pusten treffer naar du puster ut og inn saa vet de at det er fryktelig vanskelig. Goenka (india-laereren) sammenligner tankene med en apekatt som aldri sitter stille og bare hopper fra ett sted til et annet... ganske bra sammenligning... Du puster inn en gang, og tankene er et annet sted, du puster ut og tankene hopper avsted igjen.. noen ganger kan du bli sittende i 5 minutter aa helt ha glemt aa vaere oppmerksom paa pusten... det er ganske frustrerende. dumme hue mitt som ikke engang klarer noe saa simpelt som aa vaere oppmerksom paa pusten. Den enkleste og mest naturlige ting i verden...
Men, hele poenget med vipassna er at du skal vaere oppmerksom paa det som skjer,virkeligheten, som den er, ikke som du skulle oenske den var... sa, hvis tankene flyr avsted, er du oppmerksom paa det, og saa bringer de tilbake til pusten igjen... Du skal distansere deg fra "aversion og cravings" (trenger en ordliste). Altsaa ikke bli irritert over at tankene flyr, ikke oenske at de ikke gjorde det... bare vare oppmerksom paa det og bringe de tilbake... og saa flyr de avsted igjen... :) hehe...
Det ble lettere etterhvert...
Dag 4 begynte vi med ordentlig vipassana meditasjon. Da skulle vi vaere oppmerksom paa "sensations" paa kroppen. Begynne med toppen av hodet og bevege nedover kroppen. Alle slags sensations. Store og smaa. Behagelige og ubehagelige. Og saa tilbake til det med cravings og aversion igjen. Var det en begagelig sensation skulle vi ikke oenske at den ble vaerende, og var det en ubehagelig sensation skulle vi ikke oenske at den gikk vekk, for alt i hele verden er ikke varig, og iallfall ikke en foelelse... Derfor er det ikke noe poeng i aa reagere med craving eller aversion.
Og hver gang en ikke reagerer saa slipper en loes "sankaras", som ligger dypt inni hodet ditt og har blitt dannet hver gang en har reagert tidligere i livet. Det er disse sankaraene som gjoer at du ikke er lykkelig og er enlightened (opplyst hoeres saa teit ut...). Det ble litt innvikla dette her naa... hehe..
Men det var iallfall veldig interessant. Neste gang du kloer et sted, ikke kloe deg, observer foelelsen og du vi finne ut at den varer ikke evig, du slutter aa kloe for eller senere... ;)
Etter hvert ble vi saapass trent at store sensations forsvant og jeg hadde bare smaa prikkende/kilende sensations som jeg kunne foelge i en boelge nedover kroppen.
Det aa ikke prate sammen ble etterhvert ganske naturlig. Foelte liksom ikke saa stort behov for det.. men videoene vi saa hver kveld hadde ganske mye teorier og filosofier som jeg helt klart kunne trengt noen aa reflektere sammen med over.. men men.. men jeg sjoente helt klart poenget med aa ikke kommunisere. Hver gang du prater med noen faar du nye input og nye ting aa tenke over, og det blir vanskeligere aa ikke tenke paa noenting... Jeg merket at jeg jeg ikke fikk nye ting puttet inn i hodet mitt saa begynte gamle tanker aa dukke opp etter hvert. Ting som jeg ikke hadde tenkt paa paa lenge. Var ganske interessant...
Tenker paa saa mye rart at etter hvert tror du at du er i ferd med aa bli helt gal...
Tenkte ganske mye paa hjemme (ei forbanna kvige som drev og rautet et stykke unna...hehe... kan ikke helt bestemme meg for om jeg har hjemlegsel eller ikke). Tenkte en del paa reisen min, baade hva jeg har gjort, opplevd og laert og hva jeg vil faa ut av tiden jeg har igjen. Tenkte en del paa ekser (kan ha noe med at jeg var tilbake i melbourne...) Og hadde en del merkelige tanker etterhvert som kurset gikk. Foerst irriterende tanker, negative tanker, men etterhvert forstaaelse og medfoelelse... Akkuratt hva vi skulle utvikle... var ganske interessant.
Tenkte en hel masse paa venner og litt fjernere venner og folk jeg har moett mens jeg har reist som jeg ikke har vaert saa flink til aa holde kontakten med. Faar daarlig samvittighet for det.
Tenkte en hel del paa aa komme hjem og soeke jobb. Skummelt!! Gruer meg... og saa tenkte jeg litt paa hvordan jeg kunne bruke dette kurset til noe positivt i soekeprosessen...
Tenkte paa folk jeg kjenner som jeg syns burde ta et kurs... og saa skjedde det noe merkelig.. satt og tenkte paa hvem som kunne hatt godt av det, hvem som kunne vaert interessert i aa gjoere det og hvem som var i stand til aa klare det... saa tenkte jeg at; hehe..hun burde proeve for hun hadde sikkert ikke klart det... Og saa kjente jeg en veldig ubehagelig stikkende sensation i hodet mitt... det var litt skummelt... tydeligvis noe som ikke likte at jeg tenkte slike tanker mens jeg var i ferd med aa rense tankene mine for saanne ting...
Tenkte paa shopping i Bangkok paa vei hjem... hehe.. noe som muligens ikke var helt i traad med dette om ingen craving...
Tenkte paa edderkopper og konspirasjonsteorier. ehh... jeg hadde litt problemer med aa vaere midt mellom masse edderkopper og ikke ha lov til aa drepe de... men gikk bra etterhvert... :) jeg ble tilogmed venner med edderkoppen paa badet. pratet litt med den og saant... vel, mest trusler fra min side da men... drev og planla en liten animasjonsfilm om hele greia en stund ogsaa. Ble ogsaa venner med maurene rundtomkring. Ga de litt frukt dyppet i honning (fruktsalaten jeg lagde kl 5) og saa hva som skjedde. Det er ganske morro aa studere maur, men ikke helt ideelt siden du ender opp med aa bare se tusenvis av maur naar vi skulle mediterte etterpaa og hoelde oeynene lukket.
Fra dag 6 skulle vi praktisere sitting of strong determination i de tre gruppemediteringstimene. Noe som da gaar ut paa at du ikke beveger armer eller bein en hel time!! Det er ganske vanskelig og jeg er vel ikke akkuratt kjent for at jeg er flink til aa sitte stille... Ble masse eksperimentering med puter og forskjellige sittestillinger og jeg klarte det et par ganger, men var egentlig ganske fornoeyd hvis jeg klarte aa bare skifte stilling en gang i loepet av den timen...
Kl 10 dag 10 fikk vi lov til aa prate sammen... Det var faktisk veldig vanskelig...
Og veldig merkelig... Fikk rare reaksjoner som om jeg var kjempenervoes og var varm og svettet, selv om jeg ikke var noe nervoes... Trolig en altfor slitsom fysisk utfoldelse aa endelig faa prate eller noe saant... Fikk delt litt erfaringer med de andre.
men, etterhvert senere, har jeg faktisk merket at jeg har hoppet noen skritt tilbake paa engelsknivaaet mitt.. fryktelig irriterende... har vanskeligere for aa finne ord. ingen god bieffekt...
og... det er fann meg ikke lett aa sette seg ned aa meditere to timer om dagen (morgen og kveld) naar en er ute og reiser og bor paa rom med 7 andre eller i swags midt i oedemarka... har gaatt ganske rett aat skogen med mediteringa etter kurset men skal proeve aa komme meg paa en gruppemediteringstime naar jeg kommer til sydney... for jeg har faktisk litt tro paa dette her, og det ville vaere for dumt aa utsette seg for det der i 10 dager og ikke seriost proeve det ut... for det er visst etterpaa kurset en kan se om det virkelig er noe i det...
www.no.dhamma.org
www.dhamma.org
