Kom frem til Rainbow Beach etter enda en natt paa buss. Begynner aa bli litt lei av det, men naar en skal reise saa langt uansett er det greit. Bruker ikkeno penger paa hostel da iallfall.. :)
Dagen etterpaa skulle jeg paa 4WD self guided tur til Fraser Island, verdens stoerste sandoey. Det hele gaar egentlig ut paa at vi blir satt i en gruppe (vaar var paa 8 stykker), og kvelden foer laerer de oss litt om aa kjoere 4WD bil spesielt i sand (logisk nok), om aa campe og at vi maa passe oss for dingoer. Morgenen vi skal dra faar vi utdelt campingutstyr, mat for tre dager og saa er det hadebra, lykketil og kom tilbake med bilen like hel.
Jeg var ganske spent paa hele opplegget. Siden jeg hadde faktisk sagt ja, jeg kan kjoere paa oeya og jeg faktisk hverken har kjoert 4hjulstrekk eller bil med rattet paa "feil" side. (det er ikke rattet som er problemet det er blinklyset og vindusviskerne...hihi)Men jeg kjoerte ikke saa mye da, var en irsk fyr paa gruppa som trodde han var veldig flink (vel, han var vel kanskje det ogsaa da)som kjoerte mesteparten av tida.
En annen ting er at jeg egentlig ikke liker sand. Hva skal jeg paa verdens stoerste sandoey da kan man jo spoerre seg...? Vel. jeg vet ikke...? Hvorfor tar jeg dykkerlappen naar jeg ikke liker aa ha hodet under vann? Hvorfor reiser jeg til Australia naar jeg har edderkoppfobi? Jeg er ikke saerlig logisk av meg og kommer sikkert aldri til aa vaere det... :) Men jeg ble ganske vant til at det var sand absolutt overalt etterhvert, og klarte faktisk aa slutte aa irritere meg over det etter en stund ogsaa...
Uansett. Vi kom oss iallfall avsted og over med ferja uten store problemer. Fant ut vi skulle dra foerst til lake McKenzie. En stor ferskvannsjoe midt inne paa oeya. Alle saa det var saa fint der og at de angret paa at de ikke hadde faatt vaere der lenger. Og det var veldig fint der. Og siden vi trodde vi kunne campe der men ikke kunne det likevel endte jeg ogsaa opp med aa oenske at jeg kunne ha vaert der lenger... men men...
Det var iallfall fryktelig fint der...
Og jeg maatte jo selfoelgelig ta bilde av beina mine her ogsaa... :)
(og en kan nesten se hvor desperat jeg trenger en pedikyr...)
Etter en natts camping sammen med en del andre bilder fra samme turen dro vi til lake Wagga. En lake som sakte blir "spist" opp av en diger sanddyne. Og sanddyna var ganske mye stoerre enn vi hadde trodd. Den var nermere en kilometer. Og for de som ikke har proevd det, aa gaa en kilometer i myk sand er ganske slitsomt. Men ganske morro ogsaa. Vel, tror det var bare meg som syns det, de andre bare klagde... Vi gikk og gikk, og hver gang vi trodde at jaa, bak den sandhaugen er det helt sikkert...var det bare en ny sandhaug... Kan tenke meg hvordan oerkenfarerne har det.. hehe... De har naa iallfall en kamel eller flere aa holde seg med selskap, jeg hadde bare en gjeng sytete irer...
Men men.. var morro aa komme frem iallfall. Fint aa bade der, selv om ingen av de andre gadd aa bli med. Kunne liksom ikke la vaer etter aa ha gaatt saa langt.
Veien tilbake var selfoelgelig like morro... hihi...
Etterpaa kjoerte vi nordover langs stranda og stoppet et par steder. Det mest interessante var av et vrak paa stranda. Syns det var kjempespennende. Og et bra sted for aa ta masse kule bilder, men de andre var ikke saa interessert. De var type "naa har vi sett det og tatt et par bilder av det saa naa kan vi fortelle folk at vi har vaert her og naa kan vi dra videre-folk". Er ikke helt med paa den tankegangen jeg. Men men...
Det blaaste opp ganske kraftig og vi ble fortalt av en ranger at vi burde finne en campingplass og ikke campe paa stranda. Eneste problemet var at vi hadde ikke lov aa campe paa noen andre campingplasser enn en veldig langt unna. Saa vi dro soerover igjen, men fant ut det var litt for langt likevel og fant en fin plass paa stranda bak en haug med sand og traer. Blaaste ganske kraftig men teltet mitt sto fint det. Irene sitt gjorde ikke.. hihi.. De maatte ut og fikse paa ytterdyken et par ganger iallfall... Saa, alle de aarene paa Quarten var godt for noe iallfall, jeg har laert aa sette opp telt. hehe..
Fant ut jeg skulle staa opp og se soloppgangen, men kom ca 15 min for sent... Teit! men var fint likevel. Hadde stranda helt for meg selv, ingen andre der... helt straalande!
Kom oss avsted overraskende tidlig og kjoerte saa langt nord som vi hadde lov til til Indian head. Var et utkikspunkt og ganske god sjangs for aa se en del hval. De er rundt her paa denne tida paa vei ehmm..soerover tror jeg det er... Saa en del av de mens vi satt der. Fikk ikke tatt bilde av de va.. Er ikke saa lett naar de bare kommer opp noen faa sekunder for aa puste og saa forsvinner igjen og kommer opp et helt nytt sted.
Paa vei tilbake fikk jeg kjoere litt. Hadde ikke helt turd aa proeve foer. Og jeg satte oss nesten fast... hihi.. eneste gangen vi nesten satte oss fast ogsaa.. uff.. men jeg fikk oss ut av det og det var faktisk ganske morro. Paa stranda gaar det helt fint, for sanden er saa hard at det er som aa kjoere paa en vei, men litt lenger inn paa stranda der sanden er myk begynner problemene. Da er det ikke fullt saa enkelt. Og naar det kommer smaa elver ut fra oeya, renner over stranda og ut i havet som lager smaa eller ganske mye stoerre bekker paa tvers av stranda er det ganske innvikla. For en vet liksom ikke helt hvor dyp denne bekken er. Men gikk heldigvis bra. :)
Paa vei tilbake fikk jeg faktisk viljen min og fikk stoppe ved den stoerste elva og tasset der litt. Og tok enda et bilde av beina mine.. hihi... Men maatte bare vise hvor klart og fint vannet var...
Til slutt et bilde av min "kjaere" gruppe og bilen vaar... Nei, uff, de var ikke saa ille faktisk, men de kunne bare vaert mye bedre. Passet bare ikke helt sammen...
Dagen etterpaa skulle jeg male min egen didgeridoo. Det var faktisk en av de beste dagene jeg har hatt her. Jeg satt en hel dag, fra 10 til 5 og malte prikker. Det var fabelaktig! Jeg har gjort saa mange ting her som bare gir meg inntrykk. Jeg sier jeg gjoer ting, men det som egentlig skjer er at jeg faar en hel masse inntrykk. Men det aa sitte en hel dag og faktisk gjoere noe var bare helt straalande. For det er det jeg trives med. Aapnet oeynene mine litt.
Og saa traff jeg en veldig inspirerende fyr ogsaa. Han som hadde workshopen. Han var ikke aboriginer, men han hadde nesten levd som en og kunne det meste om bushen. Men det beste var at han ga meg et spark i rompa til aa faktisk gjoere noe jeg hadde tenkt aa gjoere, men jeg hadde glemt litt i all reisinga. Aa ta det meditasjonskurset. Han hadde gjort det samme og ga med en webadresse der jeg kunne finne de forskjellige sentrene i australia. Saa naa skal jeg faktisk gjoere noe med det.
Han var ogsaa ganske inspirerende paa en "ufrivillig" maate. Dette med alternative folk. Av og til saa er de litt hykleriske syns jeg... det er litt vanskelig aa forklare. Men et veldig eksempel et at han ikke drakk vann fra springen for de puttet saa mye forskjellig i det, men likevel saa roeykte han... Det gaar litt forbi min logikk. Men det er ting som gaar mye dypere ogsaa... som jeg merket mer naar jeg kom til spesielt byron bay, som er kjent for aa vaere veldig alternativ... De skal vaere saa individuelle, men likevel ser alle like ut... Aa vare "alternativ" gaar vel ikke paa hvordan du er ut men tankegangen din..? og hva du tror paa..? og hvordan du handler... skulle gjerne tenkt meg aa bli litt mer "alternativ" selv, men jeg tror faktisk det krever litt research, ikke bare kle seg i spesielle klaer og tro paa fred i verden...
Uansett... siste kvelden var jeg aa solnedgangen paa enda en sanddyne. Frivillig! Jeg hadde tilbragt tre dager i en diger sandkasse og her var jeg igjen... Jeg tror jeg maa komme over det at jeg ikke liker sand... hihi..