er jeg klar?
jeg lurer litt på om en liksom skal føle at nå er en klar for å reise avsted. eller foran et hvilketsomhelst stort steg i livet. at nå er jeg klar, og at dette er det eneste rette..eller no sånt...
er det feil eller rart å bare reise avsted å tenke.. jaja.. nå gjør jeg da dette... og ikke tenke så mye mer over det.
kanskje det er fordi det er så mye annet å tenke på at en ikke rekker det. men det går jo fint an å ta seg tid til å reflektere litt..?
jeg husker da jeg skulle til australia for et år siden. hodet mitt visste at dette var kjempestort. jeg skulle være på andre siden av jorden et helt år... men det føltes som det ikke gikk helt inn i hodet mitt. før jeg egentlig var der...vel, kanskje ikke helt da heller. og da var det jo ikke samme følelsen for da var det allerede gjort... kanskje det er dette som gjør at jeg er så tilpasningsdyktig? at det egentlig ikke er så utrolig stort, det er bare en ting til jeg gjør på veien mot å bli meg selv..? og det er jo det det egentlig er.
kanksje det er sånn jeg fungerer. det er vel ikkeno galt med det. men når jeg ikke vet hvordan andre har det er det litt vanskelig å vite om hva jeg skulle tenkt.
men, av og til så kommer hjertet opp i halsen et lite sekund og jeg tenker... shit! hva er det jeg driver med!!?